mandag 29. september 2014

Haren går i gresset!

Haren går i gresset i bondens åker ( går nedover armen med to fingre)
Og han sliiiiiiter og drar ( drar med begge hender som man prøver å dra gullrøtter opp fra bakken)
Og han sliiiiiiter og drar
Men så kom bonden ( strengt utrykk i ansiktet og en pekefinger)
HER FÅR INGEN HARE VÆRE ( klapper i takt samtidig som man "roper")
HER FÅR INGEN HARE VÆRE
Og bopp ti bopp ti bopp ti bopp ( Går tilbake oppover armen med to fingre)

Denne reglen er en regle som jeg har hatt stor suksess med i barnehagen med mine 1-2 åringer.
Reglen er enkel, men har mye spenning i seg. Man kan velge å fortelle reglen med vanlig måte og gjøre bevegelsene. Men vil man ha barna med så er det viktig å bruke stemmen, kroppen ved å bruke bevegelsene, og ikke minst ansikts uttrykk.

Og ved å lese regler så kommer musikalitet inn. Det å bruke rytme og stemmen er viktig her. Og det er noe jeg mener alle kan klare å gjøre, om man uttøver eller ikke uttøver musikk til vanlig.  

Musikalitet

Hvordan vil du definere begrepet musikalsk?


Jeg er blitt bedt om å svare på dette spørsmålet. 

Begrepet musikalsk mener jeg er et misforstått ord. Hvis man spør folk hva de mener musikalsk betyr, sier de ofte at det går på hvor flink man er til å synge og til å spille et instrument. Mange mener også at de selv ikke er musikalske. 

James Lockhart Mursell var en mann som tilhørte gestaltpsykologien. Ut i fra et Mursell-perspektiv, så er musikalitet en del av menneskets helhetlige personlighet. Det er ikke et talent eller en evne som kan vurderes. Han mener også at alle mennesker er musikalske til en viss grad (Angelo 2012, s. 49).

Jeg deler Mursell sin oppfattning av begrepet musikalitet. Jeg mener alle mennesker blir født med en musikalitet i seg. Det å snakke, føle puls og rytme, det å lytte er noe vi alle blir født med og det mener jeg har med musikalitet å gjøre. Selv et barn i mammas mange kan både lytte, kjenne igjen sanger, føle rytme og puls osv. 

Men jeg mener også at noen mennesker er mer musikalske enn andre. Selv om alle i utgangspunktet har musikalitet i seg, så har man de menneskene som utøver, komponerer og bruker musikk som uttrykksform. Dette mener jeg kan komme som en arv som er gitt noen mennesker og ikke alle. De har mer anlegg og større forståelse når det kommer til å utøve musikk. 

Litteratur:
Sæther, M. & Angelo, E.(2012) Barnet og musikken. Universitetsforlaget. Oslo. 


lørdag 20. september 2014

DRAMAREFLEKSJONER


De fire grunnelementene!

Den første økten vi hadde i drama på skolen, fokuserte vi mye på det ene grunnelementet i drama som omhandler rom. Dette gjorde vi både ute og inne. Vi var også innom de andre tre gunnelementene som hører til i dramatisk fiksjon. Disse elementene er figur, fabel og tid (Sæbø, 2010, s.23-24).
Rom er at man må definere det fysiske rommet som spillet foregår i. Skjer handlingen hjemme i huset, i skogen, på butikken også videre.
Figur går på hvem det handler om i spillet, hvilke rollefigurer de forskjellige deltagerne skal være. Fabel går på selve grunnhistorien eller handlingen i spillet. Hva handler stykket om.
Tid er hvilket tidsrom som spillet skjer i.  Det kan være årstider, tid på døgnet også videre.



En god forteller!

Hvis jeg skal beskrive en god forteller ut ifra hva jeg selv føler og hva jeg har lært i drama til nå, så vil jeg si at en god forteller er en som er engasjerende. Når den som forteller bruker virkemidler som stemmebruk, ansiktsuttrykk, kroppsspråk. Dramatiske virkemidler som spenning, kontrast, humor, overraskelse, ritualer, symboler og rytme er også viktig mener jeg (Sæbø, 2010, s.26-27). Når du kombinerer disse virkemidlene, så engasjerer du publikum. For å skape spenning, så bruker du både stemmen, ansiktuttrykk og kroppsspråk. Kontrast kan du få når du snakker veldig lavt, for så å snakke veldig høyt. Der kan du også få inn virkemiddelet overraskelse også. Så når en forteller klarer å engasjere publikum, så mener jeg det er en god forteller.


Litteratur: Sæbø, A.B.(2010). Drama i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget
 

mandag 15. september 2014

Larven Truls!

 Estetisk erfaring i møte med naturen!

Oppgave i forming!
 
Her har jeg sammen med 4 barn i 2 års alderen laget et lite hus hvor den lille larven Truls bor. Huset er en liten hule som er i et ned hugget tre i barnehagen. Huset er skapt av naturen og litt av mennesker. Hulen var der fra før av, men jeg og barna fant blader som han kunne ha som en seng. Vi lagde også små bruer med pinner der hvor det var noen sprekker, sånn at han ikke skulle falle ned i sprekkene. Langt inne i hulen lå det noen steiner som vi tenkte kanskje var plassen hvor han var, når han skulle spise maten sin. Der inne var det også et stort vindu ( et hull til i treet), som han kunne titte ut på himmelen. Barna synes dette var et spennende hus å være med å lage, og det er en plass vi kan komme til for å høre om små historier om larven Truls. 
 
Det var flere forskjellige typer materiell i huset. Du har treet som er hardt og ru. Du har de glatte og mye bladene. De tynne små pinnene og de harde små runde steinene innerst i hulen. Det er også forskjellig lys i huset. I åpningen til huset og der "vinduet" er skinner lyset inn mens i midten er det litt mørkere.
 
Når jeg så hvor spennende barna synes det var å være med på å lage til huset, være med å bestemme hvem som skulle bo der og hva han skulle hete, så kjente jeg selv på spenningen over å være med på å skape noe å fantasere om noe. Det å lage til spennende, morsomme og kanskje litt skumle historier her etter hvert kan bli moro å være med på.

 

fredag 12. september 2014

Lydjakt!

 
I musikk timen fikk vi i oppdrag i å gå på lydjakt når vi var ute. Vi oppdaget fire lyder som vi ønsket å ta med her i bloggen.
 

lørdag 6. september 2014

Paradis!

Dagens oppgave var å finne trange gjemmesteder for fortelling og hemmeligheter. 
Min gruppe fant dette stedet. Vi valgte å kalle det for Paradis. Kvaliteter dette stedet hadde var at det var som en liten "hule" hvor vi kunne gjemme oss. Det var lunt, men samtidlig luftig. Plassen var et sted man kunne følge med på andre, uten å bli forstyrret. Underlaget var av masse fine runde steiner og rundt var det masse busker. 
Vi tenkte også at det kunne være en plass man kunne spionere på andre. Og dermed kunne man også fortelle hverandre spion- og andre spennende historier.