I dette
arbeidskravet skulle vi velge et eventyr eller en historie, hvor vi så skulle
skape en fortellerstund med innslag av dramatisering. Jeg valgte selv eventyret
om ”skilpadden og haren som skulle løpe om kapp”. I min oppgave vil jeg
synliggjøre endel elementer, valg og virkemidler som er viktig i arbeid med
drama/teater. Jeg vil også reflekter over prosessen jeg har hatt i arbeidet med
denne oppgaven.
Hoveddel
For å bli en god
forteller må man trene og forberede seg. Man må blant annet sette seg godt inn
i teksten som skal fortelles og man må ha en god uttale, variert stemmebruk og bruke
varierte virkemidler. Det å ha en levende mimikk og et aktivt kroppsspråk er
også viktig. Man må knytte kontakt med publikum og det gjøres ofte med
øyekontakt. Det er viktig å ha tro på det man gjør, hvis ikke når det ikke frem
til publikum (Sæbø, 2003, s.203).
Alle dramatiske
spill omfatter både grunnelementer, dramaturgiske valg og dramatiske
virkemidler. Dette vil jeg gå nærmere inn på nå.
Grunnelementer
Når man driver
med teater og drama, så er det viktig å være klar over grunnelementene innen
drama. Vi har fire grunnelementer. Det første grunnelementet er figur, som er hvem handler eventyret,
historien om? Hvem er med i spillet? Det andre elementet er fabelen. Det er selve historien og
handlingsgangen i spillet. Det tredje grunnelementet er Rom. Hvor skal spillet foregå? Det fysiske rommet som spillet
foregår i, må gjøres om til fiktive rom. Altså tilgjorte rom der og da. Det
siste og fjerde elementet er tid. Hvilke
tidsrom foregår spillet i? Det kan være seg her og nå, årstider, tid på døgnet
også videre. Man kan flytte seg mellom de forskjellige tidene og fryse tiden spillet
foregår i (Sæbø, 2003, s. 23-24).
Dramaturgiske valg
For å fenge et
publikum, så er det viktig å bygge opp og strukturere teksten og spillet. Det
er her de dramaturgiske valgene kan hjelpe oss å planlegge, forberede og
strukturere spillet. De dramaturgiske valgene vi har er tolkning, som er måten vi velger å spille og forstå spillet på. Fokus, hva ønsker vi å få fram? Hva
ønsker vi skal stå sentralt i spillet? Vendepunkt
er det punktet som fører oss over i en ny fase, en ny retning. Dette kan for
eksempel være høydepunktet i spillet. Til slutt har vi stil og fortellerform. For å få en helhet i det dramatiske
uttrykket så, så er det viktig med et bevisst valg når det kommer til stil og
fortellerform. Det kan være preget av humor, realistisk også videre. Fortellerformen
kan være alt fra dramatisk, stimultan eller episk (Sæbø, 2003, s. 24-25).
Dramatiske virkemidler
I drama og
teater så har man forskjellige virkemidler som er med på å forsterke og tydeliggjøre
fiksjonen som teateruttrykk. De forskjellige virkemidlene er spenning, kontrast, humor, overraskelse,
symboler, ritualer og rytme.
Spenning er noe som skapes når noe er i ferd med
å skje, det kan skje mellom de forskjellige figurene, i handlingen og i
utnyttelse av rom og tid. Kontrast
får vi igjennom forskjellige motsetninger. Det kan være igjennom stemmebruk som
mørk/lys stemme, det kan være bevegelse/ro, liten/stor også videre. Humor er ofte noe som slår godt ann. Det
kommer ofte når en figur mislykkes eller er uheldig på en overraskende måte.
Dette er uten at det er negative eller onde tanker bak handlingen. Humor er noe
som skaper latter og energi og bør alltid inngå i dramatisk arbeid. Overraskelse er et viktig virkemiddel. Det
bør ikke være for forutsigbart da det fort kan bli kjedelig. Symboler er noe som skal være til hjelp
for å tydeliggjøre og forenkle arbeidet med formidlingen. Det kan være en stol,
et tre også videre. Ritualer er noe
som gjentar seg og er likt hver gang. Det er når et ord eller en handling skal
komme tydelig fram. Rytme er pulsen i
spillet. (Sæbø,2003,s. 26-27)
Det er i
samspill med disse virkemidlene at den dramatiske fiksjonen får liv. Måten
disse virkemidlene brukes på, er det som er med på å bestemme spillets form.
Figurteater
Begrepet
figurteater er det som vi før i tiden kalte for dukketeater. Men figurteater
dekker mye mer enn bare teater med dukker. Når vi går inn i rollen med en figur
så formidler vi følelser, tanker og kunnskap gjennom figuren ( Sæbø, 2003,
s.216).
Figur- og
dukketeater er noe som er konkret og som engasjerer barna. Barna vender seg da
automatisk sin oppmerksomhet til figuren/dukken og konsentrerer seg om den.
Dette er et godt verktøy for en pedagog i forskjellige lære- og forteller
situasjoner ( Sæbø, 2003, s. 233).
Fortellerens uttrykksmåter
I boka til
Flensborg & Thonsgaard leser vi om forskjellige uttrykksmidler. Det å
skulle fortelle en historie, et eventyr, er mer enn å bare bruke munnen. Fortellerens
uttrykksmåter innebærer stemme, mimikk, gestikulasjoner, øyne og bruk av
kroppen. (Flensborg & Thonsgaard, 2003,s. 231).
Det er viktig at
du som forteller er komfortabel med det å fortelle. Som jeg skrev tidligere så
kreves det trening for at dette skal komme på en naturlig måte. Man kan ikke
bare kopiere noe som en annen har gjort, for vi er alle forskjellige og vi
uttrykker oss forskjellig. Det å finne sin måte å fortelle på er viktig. Men på
veien så er det viktig å ha med seg gode tips. Hvis vi ser på disse
uttrykksmidlene som Flensborg & Thonsgaard skriver om, så er det mye som er
godt å ta med seg i en forberedelsesfase.
Det sterkeste
uttrykksmiddelet vi har er øynene. Man
uttrykker følelser og man kan styre publikums oppmerksomhet i en bestemt
retning. Det viktigste redskapet vi som fortellere har er stemmen. Stemmen skal være med være med å gjenspeile følelser og
tanker som ligger bak ordene i historien. Vi kan skape en utrolig spenning ved
bare bruk av stemme og dynamikk. Mimikk og
ansiktsuttrykk er med å forsterker ordene. Og kan være med på å gjøre historien
mer levende. Men man må passe på så man ikke overspiller, da overlates
ingenting til fantasien. Når vi forteller så er ofte gestikulasjonen et problem. Hvor gjør man av hendene når vi spiller
og forteller? Det er viktig at man finner en utgangsposisjon og at man så
finner ut hva som blir naturlig for deg som forteller. Kroppen, hva med den? Kroppen kan være med på å tilføre
fortellingen energi. En konkret handling kan erstatte ord. Men det er viktig å
ikke handle på alle ordene. Men man kan for eksempel skifte posisjon, gjøre en
bevegelse for å tydeliggjøre en viktig detalj. Men det er viktig å ikke
overdrive ((Flensborg & Thonsgaard, 2003,s. 232-233).
Refleksjon
Når vi fikk vite
at i dette arbeidskravet skulle vi bruke et eventyr eller en historie, satte jeg
meg ned og begynte å lete i barnebøker og på internett. På internett oppdaget
jeg eventyret om ”Skilpadden og Haren”. Jeg hadde hørt om dette eventyret før
og når jeg leste igjennom det så tenkte jeg at dette eventyret var ganske søtt.
Det hadde også en god tanke bak historien. Så jeg bestemte meg for å bruke det.
Neste steg var å
prøve å finne ut hvordan jeg ønsket å formidle eventyret. Etter litt frem og
tilbake, bestemte jeg meg for å bruke små plastikk figurer. Jeg ville bruke et
grønt filt teppe til å spille scenen ut på. Etterhvert bestemte jeg meg også for
å sy på en liten sti som skulle være løypen skilpadden og haren skulle løpe på.
Jeg sydde også en liten bekk på, samt fant noen små trær og steiner jeg ville
bruke som kulisser. Jeg kjøpte også en tre eske som jeg malte på og som jeg
skulle ha eventyret inni. Det for at det skulle være litt spennende når jeg tok
med meg eventyr boksen i samlingen.
I startfasen
fikk jeg veiledning hvor jeg fikk flere gode tilbakemeldinger som jeg ville ta
med meg videre. Det å gi de forskjellige figurene personlighet ved bruk av
stemmen fikk jeg god tilbakemelding på. Jeg fikk tips til hvordan jeg kunne ha
kulisser med, hvordan bruke figurene. Hvor mitt blikk skulle være når det var
figurene som var i rolle og når jeg var forteller. Dette var noe jeg tok med
meg og øvde videre på.
Jeg har alltid
hatt vanskelig for å huske detaljer i historier. Tidligere i høst lærte vi
forskjellige teknikker for hvordan man kan lære seg historier uten att, noe som
har vært til stor hjelp. Jeg skrev ned historien med mine egne ord og markerte
viktige detaljer for at jeg skulle klare å huske alt. Under andre
veiledningstime fikk jeg tips om å bruke mer tid på de forskjellige
rollefigurene og spille rollene mer ut når de forskjellige figurene har
replikker. Her fikk jeg også tips om hvor viktig det er med nøytrale klær,
ingen smykker som kan forstyrre, ikke neglelakk også videre. Dette er noe jeg
har jobbet med og ting jeg prøver å tenke på.
Jeg har fortalt
eventyret til barnegruppen min i barnehagen. Der har jeg spilt eventyret for 14
barn som er 2 år. Når jeg tok frem de forskjellige rekvisittene til eventyret,
fikk jeg ungene med meg til å fortelle hva jeg tok opp. Jeg spurte hva er
dette? Og de svarte at det for eksempel var en hare. Dette gjorde jeg for å
trekke barna med inn i eventyret, bli nysgjerrige på hva som skulle komme. Jeg oppdaget
at ungene synes at dette var et spennende eventyr. De synes det var gøy å se
den spretne og litt frekke haren, og de følte med den forsiktige og litt lei
seg skilpadden. Ungene synes også det er spennende å få lov til å kjenne på
figurene etterpå.
Avslutning
Denne oppgaven
har både vært utfordrende, frustrerende og spennende. Jeg har måtte strekke meg
langt utenfor komfortsonen, noe jeg ser på som en stor utfordring. Det å sette
seg selv inn i en rolle, er ikke noe som ligger veldig lett for meg. Jeg har
jobbet mye med dette i mange år og ser selv at jeg har kommet et stykke på vei.
Men det å skulle gjøre dette foran mine medstudenter og lærer har vært både
ubehagelig og nervepirrende. Men i etterkant har jeg sett at det ikke har vært
så farlig. Jeg føler allikevel at det går lettere når jeg gjør dette foran
ungene og de voksne i barnehagen. Kan hende det er fordi at det føles mer
naturlig, enn foran en gruppe med bare voksne. Veiledningen jeg har fått, har
jeg følt har vært konstruktiv og lærerik. Jeg har prøvd å belyse denne oppgaven
med å knytte teori opp til sentrale og viktige elementer når det kommer til
dramatisk formidling.
Litteraturliste:
Flensborg, K.
& Thonsgaard,K. (2003). Tid til
fortælling. Klim. ( Kompendium)
Sæbø, Aud B.
(2010). Drama i barnehagen.
Unidersitetsforlaget.
