Kreativitet og skapende uttrykk i barnehagen

Innledning

I denne refleksjonsoppgaven vil jeg se nærmere på begrepet kreativ. Hva betyr begrepet og hva går det ut på? Jeg vil også se på forskjellen på det å skape noe og det å lage noe. Jeg har med eksempler som jeg har utført med to barn på 3 år i barnehagen.

Refleksjon

Det er mange som sier at ”jeg er så lite kreativ”, og ofte da i situasjoner hvor man skal lage ting eller skape ting. Men jeg mener at alle mennesker kan være kreative. Det å være kreativ vil ikke si at man bare må skape ting som i kunst eller musikk. Men i boka i kunst, kultur og kreativitet sier de at: ”Det å være kreativ betyr å være skapende, og begrepet kreativitet kan knyttes til alle områder av menneskenes liv” ( Bakke, Jensen &Sæbø, 2011, s.34).

Det å være kreativ er en holdning og en væremåte som vil si at en person må våge å prøve noe nytt, det å være åpen til å finne nye løsninger på gamle og nye utfordringer er også viktig (Bakke, Jensen & og Sæbø, 2011,s.35).

Når man tar på seg noen utkledningsklær og går inn i en rolle der og da, kan være kreativt når man begynner å leke en rollelek. Eller hvis man tar fram leire til et barn, og de sitter å leker og lager noe ut ifra indre bilder som de har.

Det er forskjell på å skape noe og å lage noe. Når man skaper noe, så vil det si at man bruker forestillingsevnen eller fantasien sin som er med på å hjelpe mennesket til å se for seg forskjellige ting man kanskje ikke selv har opplevd. Og med utgangspunkt i tidligere opplevelser og erfaringer gjør den skapende fantasien det mulig å skape nye forestillinger som kan utforskes i videre praksis (Bakke, Jensen & Sæbø, 2011,s. 34-35).

Det motsatte av å skape noe, er å lage noe. Da er det ofte man gjenskaper noe, har en modell man skal herme etter eller at man lager noe nytt av noe gammelt.

I arbeid med barn og kreativitet så handler det om å gi barnet en mulighet til å velge selv. La barnet få forskjellige materialer de kan velge fra og utforske med. I rammeplanen står det blant annet: Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon (KD, 2011, s. 42).

Det er min oppgave som barnehagelærer i barnehagen å gi barna erfaringer med kunst, kultur og estetikk. Jeg som voksen må ta til meg kunnskap som jeg kan bruke videre i mitt arbeid med barna, så jeg kan være med å legge til rette for at barna får disse erfaringene.

Jeg tok med meg to barn på 3 år for å eksperimentere med maling. Jeg hadde gjort klart alt på forhånd. Lagt ut ark, satt frem maling og lagt frem forskjellige verktøy de selv kunne velge å bruke når de skulle male. Når jentene satte seg, så tok de automatisk male kosten for å male med den. Jeg tolker dette som at det er det de er vant til å bruke når de får tilbud om å male. Etter hvert så jeg at de begynte å utforske de andre tingene jeg hadde lagt frem. En potet som de begynte å male på, som de etter en stund prøvde å trykke ned på papiret. Hvor den ene jenta ropte høyt; SE!! Etter dette prøvde de svampen, vattkulen og plastikkpenselen.

Jentene testet tydeligvis ut de forskjellige verktøyene på forskjellige måter. Lagde mønster, dro det bortover arket, rullet kulen rundt også videre.

Her fikk de muligheten til å utforske, lage bilde og bruke sin egen fantasi. De hadde ingen mal de skulle male etter.

 

Avslutning

Vi voksne har lett for å legge til rette for masse produksjon. At alle skal lage det samme. Men det vil jeg si kan hemme barnas mulighet til å skape og bruke sin kreativitet.

Jeg som barnehagelærer må legge til rette for at barna skal få mulighet til å skape ting i barnehagen. Det å la barna få anledning til å velge selv, da mener jeg hva de ønsker å lage, hvordan de ønsker å gjøre det og hvordan de ønsker at resultatet skal være. Vi må strebe etter å gi barna gode estetiske opplevelser som kan inspirere de til å bruke sin kreative evne på en god måte.

Litteraturliste:

Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Sæbø, A.B.(2011)Kunstfagenes plass i barnehagen. I: Bakke, K., Jenssen, C. & Sæbø, A.B.(Red). Kunst, kultur og kreativitet. Bergen:Fagbokforlaget

Dramatisk formidling

Innledning

I dette arbeidskravet skulle vi velge et eventyr eller en historie, hvor vi så skulle skape en fortellerstund med innslag av dramatisering. Jeg valgte selv eventyret om ”skilpadden og haren som skulle løpe om kapp”. I min oppgave vil jeg synliggjøre endel elementer, valg og virkemidler som er viktig i arbeid med drama/teater. Jeg vil også reflekter over prosessen jeg har hatt i arbeidet med denne oppgaven.

Hoveddel

For å bli en god forteller må man trene og forberede seg. Man må blant annet sette seg godt inn i teksten som skal fortelles og man må ha en god uttale, variert stemmebruk og bruke varierte virkemidler. Det å ha en levende mimikk og et aktivt kroppsspråk er også viktig. Man må knytte kontakt med publikum og det gjøres ofte med øyekontakt. Det er viktig å ha tro på det man gjør, hvis ikke når det ikke frem til publikum (Sæbø, 2003, s.203).

Alle dramatiske spill omfatter både grunnelementer, dramaturgiske valg og dramatiske virkemidler. Dette vil jeg gå nærmere inn på nå.

Grunnelementer

Når man driver med teater og drama, så er det viktig å være klar over grunnelementene innen drama. Vi har fire grunnelementer. Det første grunnelementet er figur, som er hvem handler eventyret, historien om? Hvem er med i spillet? Det andre elementet er fabelen. Det er selve historien og handlingsgangen i spillet. Det tredje grunnelementet er Rom. Hvor skal spillet foregå? Det fysiske rommet som spillet foregår i, må gjøres om til fiktive rom. Altså tilgjorte rom der og da. Det siste og fjerde elementet er tid. Hvilke tidsrom foregår spillet i? Det kan være seg her og nå, årstider, tid på døgnet også videre. Man kan flytte seg mellom de forskjellige tidene og fryse tiden spillet foregår i (Sæbø, 2003, s. 23-24).

Dramaturgiske valg

For å fenge et publikum, så er det viktig å bygge opp og strukturere teksten og spillet. Det er her de dramaturgiske valgene kan hjelpe oss å planlegge, forberede og strukturere spillet. De dramaturgiske valgene vi har er tolkning, som er måten vi velger å spille og forstå spillet på. Fokus, hva ønsker vi å få fram? Hva ønsker vi skal stå sentralt i spillet? Vendepunkt er det punktet som fører oss over i en ny fase, en ny retning. Dette kan for eksempel være høydepunktet i spillet. Til slutt har vi stil og fortellerform. For å få en helhet i det dramatiske uttrykket så, så er det viktig med et bevisst valg når det kommer til stil og fortellerform. Det kan være preget av humor, realistisk også videre. Fortellerformen kan være alt fra dramatisk, stimultan eller episk (Sæbø, 2003, s. 24-25).

Dramatiske virkemidler

I drama og teater så har man forskjellige virkemidler som er med på å forsterke og tydeliggjøre fiksjonen som teateruttrykk. De forskjellige virkemidlene er spenning, kontrast, humor, overraskelse, symboler, ritualer og rytme.

Spenning er noe som skapes når noe er i ferd med å skje, det kan skje mellom de forskjellige figurene, i handlingen og i utnyttelse av rom og tid. Kontrast får vi igjennom forskjellige motsetninger. Det kan være igjennom stemmebruk som mørk/lys stemme, det kan være bevegelse/ro, liten/stor også videre. Humor er ofte noe som slår godt ann. Det kommer ofte når en figur mislykkes eller er uheldig på en overraskende måte. Dette er uten at det er negative eller onde tanker bak handlingen. Humor er noe som skaper latter og energi og bør alltid inngå i dramatisk arbeid. Overraskelse er et viktig virkemiddel. Det bør ikke være for forutsigbart da det fort kan bli kjedelig. Symboler er noe som skal være til hjelp for å tydeliggjøre og forenkle arbeidet med formidlingen. Det kan være en stol, et tre også videre. Ritualer er noe som gjentar seg og er likt hver gang. Det er når et ord eller en handling skal komme tydelig fram. Rytme er pulsen i spillet. (Sæbø,2003,s. 26-27)

Det er i samspill med disse virkemidlene at den dramatiske fiksjonen får liv. Måten disse virkemidlene brukes på, er det som er med på å bestemme spillets form.

Figurteater

Begrepet figurteater er det som vi før i tiden kalte for dukketeater. Men figurteater dekker mye mer enn bare teater med dukker. Når vi går inn i rollen med en figur så formidler vi følelser, tanker og kunnskap gjennom figuren ( Sæbø, 2003, s.216).

Figur- og dukketeater er noe som er konkret og som engasjerer barna. Barna vender seg da automatisk sin oppmerksomhet til figuren/dukken og konsentrerer seg om den. Dette er et godt verktøy for en pedagog i forskjellige lære- og forteller situasjoner ( Sæbø, 2003, s. 233).

Fortellerens uttrykksmåter

I boka til Flensborg & Thonsgaard leser vi om forskjellige uttrykksmidler. Det å skulle fortelle en historie, et eventyr, er mer enn å bare bruke munnen. Fortellerens uttrykksmåter innebærer stemme, mimikk, gestikulasjoner, øyne og bruk av kroppen. (Flensborg & Thonsgaard, 2003,s. 231).

Det er viktig at du som forteller er komfortabel med det å fortelle. Som jeg skrev tidligere så kreves det trening for at dette skal komme på en naturlig måte. Man kan ikke bare kopiere noe som en annen har gjort, for vi er alle forskjellige og vi uttrykker oss forskjellig. Det å finne sin måte å fortelle på er viktig. Men på veien så er det viktig å ha med seg gode tips. Hvis vi ser på disse uttrykksmidlene som Flensborg & Thonsgaard skriver om, så er det mye som er godt å ta med seg i en forberedelsesfase.  

Det sterkeste uttrykksmiddelet vi har er øynene. Man uttrykker følelser og man kan styre publikums oppmerksomhet i en bestemt retning. Det viktigste redskapet vi som fortellere har er stemmen. Stemmen skal være med være med å gjenspeile følelser og tanker som ligger bak ordene i historien. Vi kan skape en utrolig spenning ved bare bruk av stemme og dynamikk. Mimikk og ansiktsuttrykk er med å forsterker ordene. Og kan være med på å gjøre historien mer levende. Men man må passe på så man ikke overspiller, da overlates ingenting til fantasien. Når vi forteller så er ofte gestikulasjonen et problem. Hvor gjør man av hendene når vi spiller og forteller? Det er viktig at man finner en utgangsposisjon og at man så finner ut hva som blir naturlig for deg som forteller. Kroppen, hva med den? Kroppen kan være med på å tilføre fortellingen energi. En konkret handling kan erstatte ord. Men det er viktig å ikke handle på alle ordene. Men man kan for eksempel skifte posisjon, gjøre en bevegelse for å tydeliggjøre en viktig detalj. Men det er viktig å ikke overdrive ((Flensborg & Thonsgaard, 2003,s. 232-233).

Refleksjon

Når vi fikk vite at i dette arbeidskravet skulle vi bruke et eventyr eller en historie, satte jeg meg ned og begynte å lete i barnebøker og på internett. På internett oppdaget jeg eventyret om ”Skilpadden og Haren”. Jeg hadde hørt om dette eventyret før og når jeg leste igjennom det så tenkte jeg at dette eventyret var ganske søtt. Det hadde også en god tanke bak historien. Så jeg bestemte meg for å bruke det.  

Neste steg var å prøve å finne ut hvordan jeg ønsket å formidle eventyret. Etter litt frem og tilbake, bestemte jeg meg for å bruke små plastikk figurer. Jeg ville bruke et grønt filt teppe til å spille scenen ut på. Etterhvert bestemte jeg meg også for å sy på en liten sti som skulle være løypen skilpadden og haren skulle løpe på. Jeg sydde også en liten bekk på, samt fant noen små trær og steiner jeg ville bruke som kulisser. Jeg kjøpte også en tre eske som jeg malte på og som jeg skulle ha eventyret inni. Det for at det skulle være litt spennende når jeg tok med meg eventyr boksen i samlingen.

I startfasen fikk jeg veiledning hvor jeg fikk flere gode tilbakemeldinger som jeg ville ta med meg videre. Det å gi de forskjellige figurene personlighet ved bruk av stemmen fikk jeg god tilbakemelding på. Jeg fikk tips til hvordan jeg kunne ha kulisser med, hvordan bruke figurene. Hvor mitt blikk skulle være når det var figurene som var i rolle og når jeg var forteller. Dette var noe jeg tok med meg og øvde videre på.

Jeg har alltid hatt vanskelig for å huske detaljer i historier. Tidligere i høst lærte vi forskjellige teknikker for hvordan man kan lære seg historier uten att, noe som har vært til stor hjelp. Jeg skrev ned historien med mine egne ord og markerte viktige detaljer for at jeg skulle klare å huske alt. Under andre veiledningstime fikk jeg tips om å bruke mer tid på de forskjellige rollefigurene og spille rollene mer ut når de forskjellige figurene har replikker. Her fikk jeg også tips om hvor viktig det er med nøytrale klær, ingen smykker som kan forstyrre, ikke neglelakk også videre. Dette er noe jeg har jobbet med og ting jeg prøver å tenke på.

Jeg har fortalt eventyret til barnegruppen min i barnehagen. Der har jeg spilt eventyret for 14 barn som er 2 år. Når jeg tok frem de forskjellige rekvisittene til eventyret, fikk jeg ungene med meg til å fortelle hva jeg tok opp. Jeg spurte hva er dette? Og de svarte at det for eksempel var en hare. Dette gjorde jeg for å trekke barna med inn i eventyret, bli nysgjerrige på hva som skulle komme. Jeg oppdaget at ungene synes at dette var et spennende eventyr. De synes det var gøy å se den spretne og litt frekke haren, og de følte med den forsiktige og litt lei seg skilpadden. Ungene synes også det er spennende å få lov til å kjenne på figurene etterpå.

Avslutning

Denne oppgaven har både vært utfordrende, frustrerende og spennende. Jeg har måtte strekke meg langt utenfor komfortsonen, noe jeg ser på som en stor utfordring. Det å sette seg selv inn i en rolle, er ikke noe som ligger veldig lett for meg. Jeg har jobbet mye med dette i mange år og ser selv at jeg har kommet et stykke på vei. Men det å skulle gjøre dette foran mine medstudenter og lærer har vært både ubehagelig og nervepirrende. Men i etterkant har jeg sett at det ikke har vært så farlig. Jeg føler allikevel at det går lettere når jeg gjør dette foran ungene og de voksne i barnehagen. Kan hende det er fordi at det føles mer naturlig, enn foran en gruppe med bare voksne. Veiledningen jeg har fått, har jeg følt har vært konstruktiv og lærerik. Jeg har prøvd å belyse denne oppgaven med å knytte teori opp til sentrale og viktige elementer når det kommer til dramatisk formidling.

Litteraturliste:

Flensborg, K. & Thonsgaard,K. (2003). Tid til fortælling. Klim. ( Kompendium)

Sæbø, Aud B. (2010). Drama i barnehagen. Unidersitetsforlaget.

Leire!

Haren går i gresset!

Haren går i gresset i bondens åker ( går nedover armen med to fingre)
Og han sliiiiiiter og drar ( drar med begge hender som man prøver å dra gullrøtter opp fra bakken)
Og han sliiiiiiter og drar
Men så kom bonden ( strengt utrykk i ansiktet og en pekefinger)
HER FÅR INGEN HARE VÆRE ( klapper i takt samtidig som man "roper")
HER FÅR INGEN HARE VÆRE
Og bopp ti bopp ti bopp ti bopp ( Går tilbake oppover armen med to fingre)

Denne reglen er en regle som jeg har hatt stor suksess med i barnehagen med mine 1-2 åringer.
Reglen er enkel, men har mye spenning i seg. Man kan velge å fortelle reglen med vanlig måte og gjøre bevegelsene. Men vil man ha barna med så er det viktig å bruke stemmen, kroppen ved å bruke bevegelsene, og ikke minst ansikts uttrykk.

Og ved å lese regler så kommer musikalitet inn. Det å bruke rytme og stemmen er viktig her. Og det er noe jeg mener alle kan klare å gjøre, om man uttøver eller ikke uttøver musikk til vanlig.  

Musikalitet

Hvordan vil du definere begrepet musikalsk?

Jeg er blitt bedt om å svare på dette spørsmålet. 

Begrepet musikalsk mener jeg er et misforstått ord. Hvis man spør folk hva de mener musikalsk betyr, sier de ofte at det går på hvor flink man er til å synge og til å spille et instrument. Mange mener også at de selv ikke er musikalske. 

James Lockhart Mursell var en mann som tilhørte gestaltpsykologien. Ut i fra et Mursell-perspektiv, så er musikalitet en del av menneskets helhetlige personlighet. Det er ikke et talent eller en evne som kan vurderes. Han mener også at alle mennesker er musikalske til en viss grad (Angelo 2012, s. 49).

Jeg deler Mursell sin oppfattning av begrepet musikalitet. Jeg mener alle mennesker blir født med en musikalitet i seg. Det å snakke, føle puls og rytme, det å lytte er noe vi alle blir født med og det mener jeg har med musikalitet å gjøre. Selv et barn i mammas mange kan både lytte, kjenne igjen sanger, føle rytme og puls osv. 

Men jeg mener også at noen mennesker er mer musikalske enn andre. Selv om alle i utgangspunktet har musikalitet i seg, så har man de menneskene som utøver, komponerer og bruker musikk som uttrykksform. Dette mener jeg kan komme som en arv som er gitt noen mennesker og ikke alle. De har mer anlegg og større forståelse når det kommer til å utøve musikk. 

Litteratur:

Sæther, M. & Angelo, E.(2012) Barnet og musikken. Universitetsforlaget. Oslo. 

DRAMAREFLEKSJONER

De fire grunnelementene!

Den første økten vi hadde i drama på skolen, fokuserte vi mye på det ene grunnelementet i drama som omhandler rom. Dette gjorde vi både ute og inne. Vi var også innom de andre tre gunnelementene som hører til i dramatisk fiksjon. Disse elementene er figur, fabel og tid (Sæbø, 2010, s.23-24).

Rom er at man må definere det fysiske rommet som spillet foregår i. Skjer handlingen hjemme i huset, i skogen, på butikken også videre.
Figur går på hvem det handler om i spillet, hvilke rollefigurer de forskjellige deltagerne skal være. Fabel går på selve grunnhistorien eller handlingen i spillet. Hva handler stykket om.
Tid er hvilket tidsrom som spillet skjer i.  Det kan være årstider, tid på døgnet også videre.


En god forteller!

Hvis jeg skal beskrive en god forteller ut ifra hva jeg selv føler og hva jeg har lært i drama til nå, så vil jeg si at en god forteller er en som er engasjerende. Når den som forteller bruker virkemidler som stemmebruk, ansiktsuttrykk, kroppsspråk. Dramatiske virkemidler som spenning, kontrast, humor, overraskelse, ritualer, symboler og rytme er også viktig mener jeg (Sæbø, 2010, s.26-27). Når du kombinerer disse virkemidlene, så engasjerer du publikum. For å skape spenning, så bruker du både stemmen, ansiktuttrykk og kroppsspråk. Kontrast kan du få når du snakker veldig lavt, for så å snakke veldig høyt. Der kan du også få inn virkemiddelet overraskelse også. Så når en forteller klarer å engasjere publikum, så mener jeg det er en god forteller.

Litteratur: Sæbø, A.B.(2010). Drama i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget
 

Larven Truls!

 Estetisk erfaring i møte med naturen!

Oppgave i forming!

 

Her har jeg sammen med 4 barn i 2 års alderen laget et lite hus hvor den lille larven Truls bor. Huset er en liten hule som er i et ned hugget tre i barnehagen. Huset er skapt av naturen og litt av mennesker. Hulen var der fra før av, men jeg og barna fant blader som han kunne ha som en seng. Vi lagde også små bruer med pinner der hvor det var noen sprekker, sånn at han ikke skulle falle ned i sprekkene. Langt inne i hulen lå det noen steiner som vi tenkte kanskje var plassen hvor han var, når han skulle spise maten sin. Der inne var det også et stort vindu ( et hull til i treet), som han kunne titte ut på himmelen. Barna synes dette var et spennende hus å være med å lage, og det er en plass vi kan komme til for å høre om små historier om larven Truls. 

 

Det var flere forskjellige typer materiell i huset. Du har treet som er hardt og ru. Du har de glatte og mye bladene. De tynne små pinnene og de harde små runde steinene innerst i hulen. Det er også forskjellig lys i huset. I åpningen til huset og der "vinduet" er skinner lyset inn mens i midten er det litt mørkere.

 

Når jeg så hvor spennende barna synes det var å være med på å lage til huset, være med å bestemme hvem som skulle bo der og hva han skulle hete, så kjente jeg selv på spenningen over å være med på å skape noe å fantasere om noe. Det å lage til spennende, morsomme og kanskje litt skumle historier her etter hvert kan bli moro å være med på.